En hilsen fra sofakroken

Hei folkens!

Dette er ikke Veronica. Det forstår du sikkert når jeg forteller at Veronica er et av de vakreste menneskene jeg har vært så heldig å møte.Hvem er jeg? Jeg er Veronicas heldige roomie som hver morgen våkner til sommerfugler i magen. Jeg løper bort til adventskalenderen som hun har laget, ikke bare til meg, men til de andre to vi bor meg også, der jeg finner alle mulige små gleder som vitner om at Veronica er en fantastisk god person som genuint bryr seg om andre.

Jeg må bare si ÆDDA BÆDDA, for jeg har henne og IKKE du, med mindre du er Celine eller June.

Så la oss, mens jeg ennå får lov til å skrve fritt, finne på noe gøy:

Visste du at…

… Veronica har en pysjamaskjole som hun har måttet sy igjen et stort hull på?

… hun ikke liker pølser?

… hun missliker First Price, men hun spiser det hvis det blir servert?

… hun har på bloggkampbåndet fremdeles?

… det er vanskelig å krølle håret hennes?

… har en pose full av hobbyting fra hobbyhimmelen?

Fortell gjerne hva DU vet om Veronica. Dette kan bli moro.

P1040602


gratulerer med dagen

Joakim Radiomann har bursdag idag, så jeg ville bare si GRATULERER!
Følg han på twitter HER om du vil :)

- V.


Kloroplastfylte ATP’er og sånt

..Det er hva jeg er oppslukt i for tiden. Skikkelig interessert. Å du kjære elefant, det er så gøy. Det kunne ihvertfall vært det, om jeg hadde vært tidenes nerd sendt ned fra Mars eller noe. Jada, sikkert. Nå må jeg lese videre. Hyggelig å snakke med dere! Ikke det at dette i det hele tatt ligner på sånn derre toveis kommunikasjonsgreie, men vi kan jo alltids late som. Jeg er ganske flink til å late som.

Ps. jeg har flytta.


random

En random liste skrevet av en random eskimo fra et random sted i en random stol (ja, det var faktisk meningen at dere ikke skulle ha noen pustepauser i den setningen – slik er det nemlig med random setninger fra random eskimoer):

- Jeg liker plutselig kokt melk
- Jeg har enda ikke flyttet
- Jeg har eksamen om litt over en uke
- Jeg blir 19år om tre uker
- Jeg må til frisøren snart

..Dagens random bilde av en ikke-random person:pink 015o

Fortell meg noe random?

- V.


P!NK FUNHOUSE TOUR 2009

Om man allerede i Mai bestiller billett til en konsert som er et halv år etterpå, står seks klagefrie timer i kø når dagen er der, og griner når det hele er over – kan man da kalle seg en ekte fan? ..Jeg liker ihvertfall å tro at jeg er en.

Som dere kanskje skjønner har jeg vært i Oslo. Ikke bare har jeg vært i Oslo, jeg har også hatt verdens beste artist, P!NK, stående cirka 1,5 meter fra meg mens hun synger med den deiligste stemmen jeg noen gang har hørt. Og ikke nok med DET, dere – hun har også stått 1,5 meter fra meg og peket og snakket til skjønnheten som stod ved min side! Utrolig. Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor fantastisk denne opplevelsen har vært. Og det at jeg opplevde det hele med Belinda, dama som lærte meg å elske p!nk, gjorde det hele ekstra spesielt.

Jeg koste meg da jeg 07:20 stod opp for å vekke folket. Jeg koste meg da jeg sammen med Belinda Jakobsen, Kjetil Bacardi og Cecilie stod hele seks timer i kø utenfor spektrum, for å sikre oss plass helt foran. Jeg koste meg da vi fikk akkurat de plassene vi hadde håpet på. Jeg koste meg da jeg for første gang i mitt liv fikk se P!NK som steg opp av scenegulvet, i det jeg tviholdt Belinda i hånda av spenning og en slags rar nervøsitet. Jeg grein ikke, men det var faen ikke langt unna.

..Når vi først er inne på grining her, må jeg innrømme at det kom noen tårer da vi gikk ut av dørene til spektrum. Det var vondt. Det ER vondt. Det gjør vondt å puste når jeg tenker tilbake på denne dagen, og tårene kommer i hytt og pine. Det at jeg bare har spist rundt fem salatblader de siste 31 timene, uten å kjenne tegn til sult, sier vel sitt. Kan ikke fatte at det er mulig å være deprimert etter en slik dag, men joda, fullt mulig. Nesten til å le av. Men bare nesten.

Ok, på tide å avslutte denne boka. Belinda har satt sammen en liten video til dere, så vær så god – enjoy!

Hva synes DU om Pink? Var du på konserten?

- V.


gratulerer med farsdagen

08_11_2009
Dagen for alle fedre har kommet (og er vel egentlig straks over), så jeg benytter dagens blogginnlegg til å gratulere alle fedre i denne verden! Eller vent.. Er det kanskje bare Norge som har farsdag? Whatever. Gratulerer uansett.

Natutlig nok vil jeg sende en ekstra stor gratulasjon til MIN pappa. Greit at bildet over her er fra 2005, men nå ser dere ihvertfall hvordan han sånn cirka ser ut. Faktisk så er denne farsdagen den første farsdagen hvor jeg ikke ser pappan min. Ganske rart å tenke på at vi har vært vekke fra hverandre i fire måneder nå. Gjett om jeg gleder meg til å reise hjem til han i desember.

Til slutt vil jeg bare si takk for at du er den du er, pappa. Takk for at du har tatt så godt vare på meg og gjort meg til den jeg er. Du har alt som skal til for å oppfostre et barn. Jeg er mer glad i deg enn noen kan forstå – det må du aldri glemme :)

Har du husket å gratulere DIN pappa?

- V.


seriøst

bildeuuu

Jeg, Veronica Bremnes fra Nordpolen, er for mett til å blogge.

Hva er det siste måltidet du spiste?

:)


svaret

I mitt forrige innlegg spurte jeg hvor dere tror jeg skal flytte. Riktig svar på spørsmålet er a) sammen med en annen blogger i Kristiansand. To og et halvt menneske svarte riktig. Gratulerer! Premie sendes ikke i posten. Jeg kunne jo tross alt valgt alle svaralternativene..

Den “heldige” bloggeren som skal overta meg etter Marte, er skjønne Katrine (samt to andre hyggelige jenter). Vi holder til i Dronningsgate, har leilighet i fjerde etasje, vinduer i taket, peis, og best av alt – mangel på heis! Noe sier meg at rompefettet mitt vil bli over gjennomsnittet oppstrammet etter første uke, og at øynene mine vil skrike etter synet av noe annet enn bare himmel.

..Neida. Jeg har troen på at vi vil trives der. Nå får jeg i det minste ha mitt eget soverom! Jeg mener jo jeg har det nå også, men får ofte høre at en madrass ikke kan kalles soverom. Skjønner ikke det. Dessuten gir Katrine de beste klemmene av alle, så da vet dere det også. Jammen heldig, jeg.

Regner med dere vil ha en liten smakebit av leiligheten (yeah right), så jeg slenger med et lite bilde fra kjøkkenbenken vår (det er nemlig det eneste som er klart for å vises frem):

bildehhhh

Hvor bor du, og hvem bor du sammen med? :)

- V.


jeg skal flytte

2238588124_521bf5b3d2
foto: flickr

Etter 83 dager hos prinsessa i K-town, skal jeg endelig flytte på bygdestjerten min så hun får seg litt ro og fred. Det å ha en random eskimo fra Nordpolen boende hos seg i tre måneder kan vel umulig være noen enkel sak.

Flytteplanene har pågått en stund nå, og jeg kan fortelle dere at jeg faktisk flytter før vi kan si god helg til hverandre! Men før jeg røper hvor og hvem, vil jeg gjerne høre hva dere tror! Spennende, huh? Så..

Veronica skal flytte..
a) sammen med en annen blogger i Kristiansand
b) sammen med storesøstra si i Tromsø
c) hjem til pappaen sin på Nordpolen
d) til manageren sin i Israel

Hva tror du? :)

- V.


skal du vaksineres?

3474744375_fca198e5ff
foto: flickr

Svineinfluensa er et hett tema for tiden. Haugevis av hysteriske menneskeskapninger står i kø for å komme seg inn til legen og sikre seg en vaksinedose mot denne forferdelige influensaen som de fleste mener er så farlig og grusom.

Mulig jeg er drøy nå, men personlig mener jeg svineinfluensa er noe oppskryt drit som ikke er så mye verre enn den vanlige sesonginfluensaen som kommer hvert år. Greit, folk dør, men det er det mange som gjør av den vanlige influensaen uansett. Jeg er ihvertfall ikke redd for å bli smitta, og er heller ikke redd for å dø. Skjer det, så skjer det. (Jeg sier ikke at jeg driter i om folk dør, men jeg tror verden overdriver).

Dere mener kanskje det er bedre å ta vaksinen så man er sikker på å forbli frisk, enn å satse på at man ikke blir syk? Jeg vet ikke, jeg. Ryktene om denne vaksinen kan jo gjøre en vettskremt, på samme måte som ryktene om selve “pandemien” (ja, jeg hadde faktisk gåseøyne der). Jeg er iallfall mer redd for å få vaksinen enn jeg er for å få influensaen.

Hadde det ikke vært for jobben min, hadde jeg aldri tatt denne vaksinen, men akkurat nå er det vanskelig å takke nei. Som mange kanskje vet, er helsepersonell blant de som blir prioritert først i og med at de er innenfor risikogruppen – og da deriblant meg. Velger jeg å skrive under på at jeg ikke vil ha denne vaksinen, blir jeg muligens omplassert og i verstefall stående uten jobb. Og jada, jeg kan jo “bare” si opp jobben jeg har nå, men så mye styr gidder jeg ikke lage.

Jeg skal vaksineres. Skal du?

- V.