Etter tre uker med jul på Nordpolen, har vi nå to dagers pause i Tromsø, før vi setter kursen sørover igjen. Med “vi” mener jeg selvfølgelig jeg og babyen (eventuelt undulaten) min, Lucas.

Her i Tromsø har jeg rukket å spist både Taco og Pizza, vært på kafè, drukket årets første kakao, åpnet årets første julegave, spilt bowling, og sist men ikke minst; startet på et blogginnlegg.

Har hatt en utrolig deilig julefeiring med familien, men kjenner jeg gleder meg til å bli hentet av mine fabelaktige reserveforeldre på flyplassen i Kristiansand, og møte alle de herlige menneskene der nede i sør. Ikke minst komme hjem til dronningleiligheten hvor jeg blir møtt av 1stk nydelig roomie som er så snill og skal lage 1stk deilig middag. Kanskje vi må løpe bort til Prinsesse Marte og spise kondomis til dessert? Hihi. Jeg liker K-town :)

Så.. Hvordan var din julefeiring? Hvem, hva, hvor? HÆ?

- V.

Nok et random år er over, og jeg må si at 2009 virkelig har vært mitt år. Iallfall perioden juni-desember (..perioden hvor jeg opplevde Bloggcamp, Bulgaria og flytting til Kristiansand). Jeg lover å komme med et bildeinnlegg som viser hele 2009, men siden harddisken min har fått svineinfluensa, må jeg nok vente litt med akkurat det. Som trøst skal jeg fortelle dere noen interessante fakta om 2010:

- 2010’s første melding gikk til “bestemor” Vibeke, min gode gamle lærer
- 2010’s første mottatte melding var fra bestemor på Nordpolen
- 2010’s første ord gikk til stemor June
- 2010’s første klem gikk til stemor June
- 2010’s første måltid var julebrød med Nugatti
- 2010’s første drikke var Tine lettmelk
- 2010’s første TV-øyeblikk var Kongen Av Queens
- 2010’s første blogginnlegg er DETTE
- 2010’s første spørsmål til dere lyder;

Hva synes du om at det er forbudt med raketter?

- V.

I den orange gummibåten, med fiskeposen i hånda, padlet jeg for harde livet gjennom de voldsomme bølgene. Det var storm på havet, men jeg nektet å gi slipp på den lille fisken, Børge, som jeg nylig overtok av Prinsesse Marte. Jeg MÅTTE få han over på andre siden av havet, slik at han kunne fortsette å leve sitt stakkarslige bolleliv som utslitt og overmoden kampfisk. Jeg visste det ville bli en lang gummibåtreise, og måtte derfor passe på å ha nok ferskvann til Børge. Dette viste seg å være et stort problem, da det skjedde noe med vannet hans hele tiden.

Første gang kom det av en eller annen grunn saltvann oppi posen, noe som gjorde at han fikk enorme pustevansker. Heldigvis var både Thomas og Prinsessa merkelig nok med meg på denne syke turen, og de fikk raskt padlet oss inn til land slik at jeg kunne løpe innom Joker og kjøpe nytt ferskvann til Børge.

Jada. På turen til Joker hoppet Børge ut av posen og landet i en sanddynge. Jeg plukket han opp og løp til nærmeste dam hvor jeg fikk gitt han en pustepause. Da jeg tok han opp av denne dammen, hadde han visstnok fått vann i feil rør, og hadde store problemer med å puste – IGJEN.

Jeg fortsatte på veien mot Joker, og da jeg endelig kom fram til butikken, fant jeg ingen vann. Det vil si, jeg fant vann, MASSEVIS av vannflasker både i frysedisken og i hylla, men INGEN vann UTEN kullsyre! Og vi vet vel alle at kullsyre ikke er noe man vanner fisken sin med. Faens drittbutikk. Jeg holdt på i en time før jeg fant ÈN normal vannflaske, betalte og løp ut til båten hvor Marte og Thomas stod og ventet på meg.

Endelig kunne vi fortsette på “la oss redde Børge”-turen, men neida. Midt ute på havet oppdaget jeg at Børge plutselig svømte i MELK. Og akkurat i det jeg skulle skifte ut vannet igjen, fant jeg ut at det var fritt for ferskvann. Det var for sent å dra tilbake nå.

Jeg kjempet hardt for den fisken. Likevel døde han, akkurat som i virkeligheten. Hvil i fred, Børge.

PS: jeg skal få meg ny fisk. Har du forslag til navn?

- V.

HEI søte skapninger!

• I tastende stund presser jeg i meg riskremrester fra julaften. Litt kvalmt, men ellers bra.

• Jeg har vært supernanny både igår og idag, og idag har jeg faktisk vært to steder på èn natt! Greit, det ene stedet var hjemme, men jeg måtte få meg en erstatter for å dra til neste hjem.
• Om noen skulle lure, er erstatteren min et av mine søskenbarn. Han skal låne senga mi inatt, noe som betyr at jeg må sove med min likbleke lillebror. Og for å si det sånn, så kommer han ikke til å være mye likblek når han våkner opp imorgen. Jeg hater nemlig å dele seng med mennesker som tror de eier hele senga. (..Det har jo tross alt vært min seng en gang i tiden).
• Da jeg var ferdig som barnevakt i det andre hjemmet, gikk jeg hjemover med en ekkel følelse. Jeg forlot nemlig en leilighet som inneholdt 4stk småfulle mennesker og 1stk sovende barn. Sistnevnte er årsaken til den ekle følelsen. Det skapte minner, nemlig. Ekle minner. Selv om jeg vet at det er snille småfulle mennesker.
• Det andre hjemmet har forresten en katt som heter lillebror. Hvor søtt navn er ikke det! Jeg skal SÅ kalle mitt neste dyr for lillebror. ..Kanskje. Uansett, her er han:
• ..Nå drar faktisk erstatteren min hjem i taxi, noe som betyr at jeg får sove i min egen seng likevel og at lillebror dermed slipper å våkne opp til et syn av blåmerker over sin egen kropp.
• Klokka viser nå 05:40, og jeg er ikke en smule trøtt. Muligens fordi jeg sov til 15:17 idag..
• Det gikk nettopp opp for meg at dette innlegget trolig ble så uinteressant at ingen har tatt seg tid til å lese helt ned hit. Herregud. Jeg blir emo av blogging. Best å legge seg nå. Natta.
• Ps: Hvordan er døgnrytmen deres  i jula? Noen som klarer å legge seg til normal tid?
  
  - Veronica.
  

Til slutt vil jeg gi deg (ey, det kommer seg!) en svensk julesang sunget av Amy Diamond (..sjokk), og spørre om dere (oh.. fack) har hatt en fin dag? :)

- Veronica.

Min kjære sjelevenn, Maiken, mente noe helt annet. Hun påstod det var på tide å klippe seg kort, altså over skulderlengde, og at hun ikke gadd å farge håret mitt før jeg gjorde dette. Fargen dreit jeg langveis i, men jeg vurderte å klippe det LITT kortere fordi det er tungt med en slik lengde som jeg bar på. Vel.. Det “glade” resultatet ble dette..

Før klipping/farging – etter klipping – etter farging:

..JEG SAVNER HÅRET MITT!! (det er ikke det at frisøren ikke er flink, for all del, hun er den flinkeste og hyggeligste jeg har vært hos på lenge, men jeg hater å klippe meg uansett).

Er dere alle virkelig glade i å dra til frisøren? Jeg HATER det.

- V.

Den grå vinterkåpa, det lyse skjerfet, de sorte støvelettene og den sorte sløyfa. Jeg var klar – klar til å møte menneskeheten på Nordpolen. ..Helt til jeg åpnet døra og tok mitt første steg ut på den snøhvite trappa.

Harde snøfnugg pisket meg i ansiktet, og den sure kalde vinden fikk hvert eneste hårstrå på kroppen min til å reise seg. Jeg innså at jeg faktisk var tilbake på Nordpolen, og at sminke og sløyfe i håret ikke akkurat var det rette antrekket for denne delen av landet. Ei heller støvelettene mine som visstnok danner enorme snøballer under hælen når jeg går på snøunderlag, noe som gjør at jeg ser ut som en vandrende padde av noe uvanlig slag. Så.. Det er ikke stort annet å gjøre enn å gå tilbake til joggesko, boblejakke, boblebukse, lue, votter og skjerf.

Det er litt rart å være tilbake i bygda etter fire måneder på andre siden av landet. Har aldri vært så lenge hjemmefra, så man skulle kanskje tro at jeg ville være overlykkelig over å endelig være her igjen, og at jeg helst bare vil bli her. Men jeg savner faktisk Kristiansand allerede. Den perfekte byen med den perfekte leiligheten, de perfekte roomiene, de perfekte vennene og de perfekte reserveforeldrene. Jeg liker meg der. Men ey, ikke misforstå. Det er veldig deilig å endelig se familien sin igjen :)

Hvem feirer du jul med i år?

- V.

Jeg er på vei til Nordpolen for å feire jul. I min høyre hånd bærer jeg et rosa lite reisebur som inneholder 1stk blå undulat med navn Lucas. Denne blå undulaten trekker til seg endel oppmerksomhet, noe som fører til samtaler med nysgjerrige mennesker, noe som er over gjennomsnittet uønskelig da jeg er så trøtt og lei at jeg kunne solgt tyggispakken min for å få råd til en seng.

Uansett. Reisen fra Kristiansand til Oslo gikk greit. Det samme gjorde vel reisen fra Oslo til Kirkenes, helt til jeg kom inn på flyplassen! Seriøst. Det er aldri folk her, men idag var det kinesisk mange menneskeskapninger her. Jeg løp selvfølgelig inn på do for å gjemme meg, men i det jeg åpner døren til dametoalettet, møter jeg en hel binge av kvinnelige dasstroll. Jeg kunne selvfølgelig ikke snu i døra, så jeg fant meg et do, latet som jeg tisset, vaska hendene og gikk ut igjen. Akkurat i det jeg kom ut, var det heldigvis et menneskeskapt vesen som reiste seg fra en stol inne i folkemengden, så jeg brøt meg frem og satte meg, midt i kaoset. ..To minutter etterpå var jeg HELT alene på flyplassen:

Jeg benyttet sjansen til å løpe bort i kiosken nå som jeg endelig kunne handle ifred, og ikke mer enn 10min etterpå hadde jeg stappet i meg tre sjokoladeboller, en sjokolade, tre tyggis og 2dl vann. Jeg har herved satt min egen spisepåflyplassenikirkenes-rekord.

Nevnte jeg forresten at ventetiden på denne flyplassen er fem og en halv time? Vel. Jeg brukte den første timen på å hate mennesker, andre på å spise, tredje og fjerde på internett, og bruker nå den siste på å skrive dette blogginnlegget i word (for nei, jeg gidder ikke bruke penger på enda en time med internett når jeg heller kan spare pengene til brød til duene i parken).

Nå har dette innlegget blitt over gjennomsnittet langt, så jeg skal klappe igjen pc’en og sette meg ved utgangen og leke emo sammen med Lucas. Han leker forresten ikke bare emo, men emo-APE:

Hva er den lengste reisen du har hatt i ditt liv?

- V.

Jeg har jo faen aldri tid til å sette meg ned og fortelle dere om livet mitt som eskimo på sørlandet. Men om jeg får fingeren ut av nesa (snørr er sunt) ikveld, skal jeg taste inn noe info her rundt midnatt eller noe.

Jada, som om dere bryr dere. Frekke jævler. Det eneste dere er ute etter er å drikke vann av elva på headeren! Men skal jeg si dere en ting? Jeg har BÆSJA i den elva. Too bad, huh?

Btw, hva kjøper man i julegave til pappaen sin? Menn, liksom.

- V.

- V.