Nok et random år er over, og jeg må si at 2009 virkelig har vært mitt år. Iallfall perioden juni-desember (..perioden hvor jeg opplevde Bloggcamp, Bulgaria og flytting til Kristiansand). Jeg lover å komme med et bildeinnlegg som viser hele 2009, men siden harddisken min har fått svineinfluensa, må jeg nok vente litt med akkurat det. Som trøst skal jeg fortelle dere noen interessante fakta om 2010:

- 2010’s første melding gikk til “bestemor” Vibeke, min gode gamle lærer
- 2010’s første mottatte melding var fra bestemor på Nordpolen
- 2010’s første ord gikk til stemor June
- 2010’s første klem gikk til stemor June
- 2010’s første måltid var julebrød med Nugatti
- 2010’s første drikke var Tine lettmelk
- 2010’s første TV-øyeblikk var Kongen Av Queens
- 2010’s første blogginnlegg er DETTE
- 2010’s første spørsmål til dere lyder;

Hva synes du om at det er forbudt med raketter?

- V.

HEI søte skapninger!

• I tastende stund presser jeg i meg riskremrester fra julaften. Litt kvalmt, men ellers bra.

• Jeg har vært supernanny både igår og idag, og idag har jeg faktisk vært to steder på èn natt! Greit, det ene stedet var hjemme, men jeg måtte få meg en erstatter for å dra til neste hjem.
• Om noen skulle lure, er erstatteren min et av mine søskenbarn. Han skal låne senga mi inatt, noe som betyr at jeg må sove med min likbleke lillebror. Og for å si det sånn, så kommer han ikke til å være mye likblek når han våkner opp imorgen. Jeg hater nemlig å dele seng med mennesker som tror de eier hele senga. (..Det har jo tross alt vært min seng en gang i tiden).
• Da jeg var ferdig som barnevakt i det andre hjemmet, gikk jeg hjemover med en ekkel følelse. Jeg forlot nemlig en leilighet som inneholdt 4stk småfulle mennesker og 1stk sovende barn. Sistnevnte er årsaken til den ekle følelsen. Det skapte minner, nemlig. Ekle minner. Selv om jeg vet at det er snille småfulle mennesker.
• Det andre hjemmet har forresten en katt som heter lillebror. Hvor søtt navn er ikke det! Jeg skal SÅ kalle mitt neste dyr for lillebror. ..Kanskje. Uansett, her er han:
• ..Nå drar faktisk erstatteren min hjem i taxi, noe som betyr at jeg får sove i min egen seng likevel og at lillebror dermed slipper å våkne opp til et syn av blåmerker over sin egen kropp.
• Klokka viser nå 05:40, og jeg er ikke en smule trøtt. Muligens fordi jeg sov til 15:17 idag..
• Det gikk nettopp opp for meg at dette innlegget trolig ble så uinteressant at ingen har tatt seg tid til å lese helt ned hit. Herregud. Jeg blir emo av blogging. Best å legge seg nå. Natta.
• Ps: Hvordan er døgnrytmen deres  i jula? Noen som klarer å legge seg til normal tid?
  
  - Veronica.
  

Håret mitt har ikke besøkt frisøren siden mai, rett og slett fordi jeg synes det er like ille å besøke frisøren som det er å besøke tannlegen. Men siden julen nærmer seg med stormskritt, tenkte jeg det var på tide med en stuss. En STUSS. Jada..

Min kjære sjelevenn, Maiken, mente noe helt annet. Hun påstod det var på tide å klippe seg kort, altså over skulderlengde, og at hun ikke gadd å farge håret mitt før jeg gjorde dette. Fargen dreit jeg langveis i, men jeg vurderte å klippe det LITT kortere fordi det er tungt med en slik lengde som jeg bar på. Vel.. Det “glade” resultatet ble dette..

Før klipping/farging – etter klipping – etter farging:

..JEG SAVNER HÅRET MITT!! (det er ikke det at frisøren ikke er flink, for all del, hun er den flinkeste og hyggeligste jeg har vært hos på lenge, men jeg hater å klippe meg uansett).

Er dere alle virkelig glade i å dra til frisøren? Jeg HATER det.

- V.

Å pakke klær til 01:00, julegaver til 03:30, le med Katrine til 05:00, stresse med mer pakking til 05:30, for så å bli hentet og fraktet til flyplassen 06:00 – er ikke å anbefale når man skal ut på en reise som lar oldemors klokke plinge hele ti ganger før man er fremme.

Jeg er på vei til Nordpolen for å feire jul. I min høyre hånd bærer jeg et rosa lite reisebur som inneholder 1stk blå undulat med navn Lucas. Denne blå undulaten trekker til seg endel oppmerksomhet, noe som fører til samtaler med nysgjerrige mennesker, noe som er over gjennomsnittet uønskelig da jeg er så trøtt og lei at jeg kunne solgt tyggispakken min for å få råd til en seng.

Uansett. Reisen fra Kristiansand til Oslo gikk greit. Det samme gjorde vel reisen fra Oslo til Kirkenes, helt til jeg kom inn på flyplassen! Seriøst. Det er aldri folk her, men idag var det kinesisk mange menneskeskapninger her. Jeg løp selvfølgelig inn på do for å gjemme meg, men i det jeg åpner døren til dametoalettet, møter jeg en hel binge av kvinnelige dasstroll. Jeg kunne selvfølgelig ikke snu i døra, så jeg fant meg et do, latet som jeg tisset, vaska hendene og gikk ut igjen. Akkurat i det jeg kom ut, var det heldigvis et menneskeskapt vesen som reiste seg fra en stol inne i folkemengden, så jeg brøt meg frem og satte meg, midt i kaoset. ..To minutter etterpå var jeg HELT alene på flyplassen:

Jeg benyttet sjansen til å løpe bort i kiosken nå som jeg endelig kunne handle ifred, og ikke mer enn 10min etterpå hadde jeg stappet i meg tre sjokoladeboller, en sjokolade, tre tyggis og 2dl vann. Jeg har herved satt min egen spisepåflyplassenikirkenes-rekord.

Nevnte jeg forresten at ventetiden på denne flyplassen er fem og en halv time? Vel. Jeg brukte den første timen på å hate mennesker, andre på å spise, tredje og fjerde på internett, og bruker nå den siste på å skrive dette blogginnlegget i word (for nei, jeg gidder ikke bruke penger på enda en time med internett når jeg heller kan spare pengene til brød til duene i parken).

Nå har dette innlegget blitt over gjennomsnittet langt, så jeg skal klappe igjen pc’en og sette meg ved utgangen og leke emo sammen med Lucas. Han leker forresten ikke bare emo, men emo-APE:

Hva er den lengste reisen du har hatt i ditt liv?

- V.